To på eventur!

p1050508_0Tidligere i vinter kontaktet Kjetil og Cecilie oss og spurte om litt hjelp til utsyrshåndtering i forbindelse med deres tur fra Nordkapp til Lindesnes. Etter 46 dager på ski fra Nordkapp til Sulitjelma har de nå noen velfortjente hviledager hos venner i Bodø. I helgen testet vi kajakkutstyret sammen med dem og tirsdag er de klare for fortsettelsen av turen til Rørvik. Derfra skal de sykle til Telemarkskanalen før de igjen entrer kajakken og fortsetter mot Lindesnes.

Du kan lese intervju med dem på an.no. De er begge noe i overkant beskjedne hva egne ferdigheter og erfaring angår. Begge er svært vante turfolk og har tatt utdanning på høgskole og folkehøgskole innen friluftsliv. Cecilie tok seg en tur til Sydpolen i fjor mens hun ventet på at Kjetil skulle bli ferdig med jobben sin! Selv om de ikke har padlet veldig mye har de padlet litt i både elv og hav. De har god kontroll på effektiv framdriftsteknikk og kameratredning, og utstyret deres er i skjønneste orden.

Vi ønsker dem lykke til på «eventuren» sin og her kan du følge deres blogg «To på eventur»

Padlesommer 2007

Padlesommeren vår

42Vi – Marit, Malene og Magne – kom sammen som padleteam i mai 2007. Vi var relativt ferske men veldig ivrige etter å oppleve hva kjakklivet hadde å by på. Vi har hatt en fantastisk sommer med så mange store padleopplevelser at vi bare må dele dem …

Fra den spede begynnelse med forsiktige turer på Soløyvatnet eller ut fra Kløkstad i finvær, har vi tråla hele nærområdet i all slags vær, og har stor sans for de utfordringer havet gir oss i litt ruskevær også. Men det som har vært artigst er utvilsomt gleden over å dele nye opplevelser. Vår vakre Nord-Norske natur oppleves desto vakrere sett fra kajakken!

I tillegg til masse padling i nærområdet har vi fått padlet litt «utenbys» også. Vi pakket kjajakkene på taket og dro til Fredvang i Lofoten hvor vi fikk oppleve bølgesurfing for første gang. Vi dro på Sagaspill i Steigen og kombinerte det med padling utenfor Engeløya. Marit padlet på familiestedet i Reinvika i Sørfold og fikk oppleve knølhval på nært hold. Magne padlet Raftsundet og inn Trollfjorden sammen med Espen. Han leide seg også kajakk og fikk padlet litt på ferie i Dubrovnik. Malene padlet litt på ferie Vesterålen sammen med Hugo fra Bø kajakklubb. Vi benyttet virkelig en hver anledning til å utforske nye padleopplevelser.

Vi hadde fremdeles tilgode å padle med kajakk tung av utstyr, ut til en «øde øy» og overnatte. Vi måtte nesten få med oss dette også før sesongen var på hell. Dermed ble det tur til Karlsøyvær utenfor Kjerringøy i slutten av september i ganske ruskete vær. En fantastisk tur!

Nå er definitivt padlesommeren vår over … men ikke padlesesongen!

Vi padler fremdeles og har til hensikt å fortsette med det hele vinteren igjennom. Mørketida begrenser det til helgene nå men vinterpadling er helt topp det også.

50Vår første «utenbys» padletur gikk til Lofoten 7. juli 2007 i et fantastisk sommervær! Magne, Malene og Eivind tok turen over fjorden tidlig lørdag morgen, og fra Moskenes gikk turen først utover til Å. Her fant vi et fortryllende lite bakeri og kunne ikke motstå duften av rykende ferske kanelsnurrer og kaffe. Disse nøt vi ute i solveggen mens vi kikket på kartet.Vi skjønte vel allerede da at vi var havnet midt i et eventyr!

Vi var som sagt tidlig ute og tok oss tid til en rekke stopp underveis. Å, Sørvågen, Moskenes, Reine, Hamnøy, Sund… for så å ende opp på vakre Fredvang. Det så forlokkende ut å padle her og vi fikk det travelt med å pakke ut. I tillegg til å være usigelig vakkert ga Fredvang oss masse nye opplevelser. Vi la ut i blikkstille hav og strålende sol, men var tross alt på «yttersia»,og fikk kjenne på det da vi kom ut bak Sandøya. Dønningene fra storhavet duvet godt, og var i stor kontrast til været forøvrig. Vi padla ut, og surfet inn på dønningene et par ganger, før vi gjorde strandhugg på Sandøya.

Kaffen og brødskiva smakte fortreffelig etter flere timer i bølgene, men det mest fantastiske var sjokoladen – den var kjøleskapskald og hard fra bunnen av kajakken! Etter å ha spist og slikket sol ei stund, var vi igjen i kajakkene. Vi kan ikke påstå at det var hard padling, men vi kosa oss og bare nøt å få padle i vakker Lofoten-natur.

Men det var først da vi var på tur på land for dagen at vi fikk det virkelig moro. Bølgene slo mot land, og vi fikk prøve bølgesurf for første gang. I ettertid skjønner vi kanskje at det ikke var store bølgene, men for oss var dette rått! Vi fikk vanvittig fart inn, og med badetemperatur i havet var vi ikke redd for å gå rundt heller. Det var ubeskrivelig artig å prøve dette for første gang.. – og vi holdt på til det ikke var mer krefter igjen, og enda hadde vi ikke lyst til å slutte.

Til slutt måtte vi bare gi oss. Det var blitt kveld, men en lys Nord-Norsk én … og Fredvang camping hadde både teltplass og dusj, så alt lå til rette for en vellykket kveld også. Vi laget nydelig wok i teltleiren vår og fikk etterhvert besøk av Åse og Tor Olav, som var på besøk hos familie på Fredvang.

Kvelden ble rett og slett magisk vakker.. Midnattsol, rødvin, hyggelig selskap, og gitarspill fra naboleiren! Ved midnatt ruslet vi ned på bergene, mens midnattsola gullforgyldte alt rundt oss. Siden både Magne og Eivind synger i kor fikk vi dem til å synge – «Så skimrande var aldrig havet» Vackert, vackert, vackert!

14Steigen Sagaspill med Nils Ole Oftebro som kong Sigar, lokket oss til Engeløya i Steigen helga 28. juli. Også denne gangen var det lasta tre kajakker på taket, men Eivind var bytta ut med Øyvind. Vi ankom Steigen og fant oss plass i «amfien» som begynte å bli bra tettpakket av folk. Det ble levert en stålende forestilling, med gode skuespillerprestasjoner, i storslagne omgivelser.

Etter forestillingen fant vi oss teltplass utenfor Kong Sigars kro på Engeløya. Her skulle det være ute-fest seinere på kvelden. Men først dro vi på kunstutstilling og kirkekonsert, før vi igjen var i sosialt lag i teltleiren. Også her sammen med Åse og Tor Olav.

Det ble en trivelig kveld med musikk og dans, men litt lite søvn. Men søndag formiddag var vi klar for padling. Vi kjørte ut til Røssøya, og satte ut derfra. Og kjente forventningene til en ny flott padledag. Det var bare vakkert, der vi gled gjennom blikkstille hav utenfor vakre Engeløya. Vi tok det rolig, og gjorde strandhugg på Hestøya. Her ønsket Øyvind å hvile litt, og ble igjen mens Magne og Malene padla ut til Batterie Dietl. Det var litt spesielt å trø rundt på festnings-området i padlesko, men vi traff heldigvis ikke så mange.

Så padla vi tilbake til Hestøya, laga middag, og slappet litt av i sola, før vi padla ut i området Valsvær. Her var det magisk vakkert! Med masse holmer og skjær, hvor det enkelte plasser var så grunt at bare kajakker kunne skli over. Azurblått hav, glitrede sol og stillhet.. Vi padla lenge uten å si et ord, og var helt bergtatt alle tre.

Slik gikk timene helt i fra oss, for ingen hadde lyst til å forlate eventyret. Så da vi til slutt nærma oss land, var klokka blitt nærmere ti på kvelden. Det var vakkert å skli inn mot Røssøya havn og rorbuanlegg, og litt artig at Oftebro med frue satt utenfor sin rorbu og nøt denne vakre Nord-Norske sommerkvelden. Og jeg tror nok at vi var med på å forsterke deres idyll litt der og da..

Vi gjorde et stopp i Dyping, ved Steigens «Skulpturlandskap Nordland». Her var det også vakker utsikt mot Hamarøy og Hamarøyskaftet. Og mens Magne kjørte videre, halvsov vi andre oss hjemover i sommernatta..

For Marit ble et møte med en hval i Reinvikfjorden en stor og overraskende opplevelse i begynnelsen av august. Heldigvis var båten hun satt i litt større enn kajakken, for ellers hadde hun nok ikke følt seg helt på høyde med situasjonen – som nybegynner i padling. En knølhval dukket opp rett ved båten. Den kan bli rundt 16 m, og denne var stor nok.

En riktig stor sak dette her!   Det var en mektig og majestetisk opplevelse, og vi fikk være sammen med den en times tid. Den var nysgjerrig og snill, og veltet ikke båten. Hvalen svømte under og rundt båten, og vi kunne helt sikkert ha pirket borti den med en åre. En sjelden og flott opplevelse.   Magne på ferie i Dubrovnik   Magne var på familieferie i Dubrovnik i Kroatia i begynnelsen av august. Her benyttet han anledningen til litt padling, mellom solbading og restaurantbesøk. Han fikk med seg Jørgen, og en turarrangør sto for både utstyr og valg av padlemål. Det var veldig bra med kjentmann som visste av flotte plasser å padle. Vi ble blant annet tatt med på grottepadling, noe som var en ny og flott opplevelse.

På feriebesøk i Bø i Vesterålen i midten av august, fikk Malene padle sammen med Hugo fra Bø kajakklubb. Det ble et par turer i kajakk, og én topptur på Vetten. Det var noen fantastiske turer, og finest var turen rundt Gaukværøya. Strålende sol og vindstille, med litt dønninger fra storhavet. Hugo hadde stor lokalkunnskap, og det var interessant å høre om da det bodde folk på øya.

Vi gjorde strandhogg på ei fantastisk strand på nord-enden av øya. Da hadde vi padla rundt nesten hele øya, og fått sett hvor vakker den virkelig var. Vi så masse tufter etter gammel bosetting, og etter støer som hadde vært rydda i fjæra. Nå var det bare sauene igjen på øya, men de så imidlertid ut til å trives veldig godt! Stor takk til Hugo for flotte turer og fine ferieopplevelser!

Samtidig hadde Magne fått med seg Espen på tur i Lofoten. Målet med turen var padling i Raftsundet og Trollfjorden på lørdag. Vi la ut fra Tennstrand og padla gjennom Svartsundet og mot innløpet til Trollfjorden. Her ble vi liggende å vente på hurtigruta, som vi hadde observert i farvannet. Da hurtigruta hadde passert oss, og gått inn Trollfjorden, gikk vi inn etter.

Det er relativt smalt på det smaleste, og Magne måtte absolutt bort å kjenne på… Da Nordlys passerte oss på vei ut, var vi ganske nære. Etter det padla vi helt inn i Trollfjorden, gikk på land, og fikk i oss litt mat. Det var en ganske spesiell opplevelse å padle i Trollfjorden sammen med hurtigruta.

Søndag var vi klare for padling fra Digermulen til Pundslett via Årsteinkanalen. Kanalen er et imponerende stykke arbeid, for å øke tilgjengeligheten til levebrødet før i tida – fisken i havet! Været var fremdeles upåklagelig, og atter en gang denne sommeren hadde vi lagt bak oss ei «glitre-helg».

På onsdagspadlinga 22. august var vi alle tre samlet igjen etter ferien! Det ble et hyggelig gjensyn, og vi delte ivrig våre ferieopplevelser. Vi padla fra naustet i Kvalvika og ut til Lille Hjertøya, og var totalt 11 stk som padlet i lag denne onsdagen.

Søndag 26. august padla vi ut fra Kløkstad og ut mot Vågøya. Det var et nydelig vær, og underveis fant vi ut at vi skulle se hva som skjulte seg lengre ute. Det medførte at vi oppdaget et eldorado av nye øyer og vakre padleområder. Og det er utrolig spennende å padle slik.. på oppdagelsesferd på hva som skjuler seg bak neste øy/holme. Vi endte opp på Gras-øyan, og var da nesten halvveis til Landego. Det var fantastisk godt å sitte der, å vite at vi igjen hadde gjort nye erobringer..

Søndag 2. september. Å padle Straumøya rundt virka som en bra tur, selv om vi ikke hadde tenkt å padle gjennom selve straumen. Vi la ut fra Straumsjøodden, og hadde den andre bilen parkert ved Evjevika. Å padle gjennom Sunnanstraumen og Saltstraumen ønsket vi å «spare» til en annen gang! Men det var en lang og passe utfordrede tur likevel. Været var flott, men utenfor Skagen fikk vi noen bølger i ryggen som gav oss skikkelig surf.. Såpass at det nesten ble i meste laget. Vi fikk bølgene inn bak fra venstre, og Hasle’n til Malene fungerte bedre enn Epic’en til Magne akkurat da. Men da vi gikk litt nærmere land gikk det bedre. Vi ønsket å spare pausen vår til Gjælentunet, fordi det er så vakkert der. Og hadde bare et par små stopp på havet underveis. Så det var skikkelig godt da vi endelig kom fram. Her fikk vi dele bord med en Bodø-familie som kunne fortelle at det hadde vært Bodø-padlere der bare en knapp time før vi kom. Resten av turen var innaskjærs, og i utrolig vakre omgivelser forbi bl.a. Gjelosen og Valnes. Vi lå litt i innløpet til Sunnanstraumen, og kjente på kreftene i straumen. «Han» røska godt i båten, og vi var veldig komfortable med avgjørelsen om å gå i land i Evjevika! Nydelig tur, og nydelig å komme fram også!

Ikke verdens beste bilder det her, men vi må nesten ha med Sørfjorden i vår padlesommer-historie. Vi var der tre ganger i sommer, og det har blitt noe magisk med Sørfjorden for oss. Ikke bare er den vakker, men den er lang, og utfordredne værmessig også. Første gangen vi prøvde oss der, møtte vi «veggen» et stykke inn. Det vil si at det var austavind, og den tar skikkelig i Sørfjorden. Men vi padla så langt inn vi klarte, og fikk en vanvittig surf ut! Og dette måtte selvfølgelig utnyttes, så vi padla inn, og surfa ut så mange ganger vi klarte. Andre gangen, var dagen etter.. Da hadde vi først vært på Finnkonnakken, og så derfra at det var flott inn Sørfjorden. Dro hjem og bytta, og kom oss helt inn denne gangen. Det var en litt våt og sur dag, men det merker man ikke i kajakk. Der er alle dager blå!

Tredje gangen stri-regna det, men turen var flott og opplevelsen stor likevel. Sørfjorden er bare flott; Stupbratte fjell rett i fjorden, noen flotte grunner og viker der sei-morten står tett, fantastisk natur helt innerst, og hvis man planlegger flo og fjære godt, får man medbør både inn og ut. Lurer på hvordan Sørfjorden er i finvær?

Så var vi klare for turen vi hadde drømt om hele sommeren – overnattingstur til Karlsøyvær med alt utstyret pakket i kajakken. Kalenderen viste 22.september, og det var meldt litt skiftende vær. Men vi hadde Marits mann, Kurt med som backup, med sin noe større motoriserte farkost. Vi la ut fra stranda ved hytta til Harr på Kjerringøy, og det var virkelig flott å kjenne hvor stødig og dypt kajakken lå i vannet nå. Det var nydlig vær, og vi var med veldig godt mot.

Vi padla over Karlsøyfjorden på rundt en time, og gikk i land på ei nydelig strand mellom Hjelløya og Hjelløykalven, og var veldig fornøyd med første del av ekspedisjonen. Vi spiste og koste oss, og hørte snart motorduren av Kurt som var på tur utover. Det var både hyggelig og trygt med hans tilstedeværelse! Vi hadde planer om å bruke dagen til å padle mellom øyene ute i været, og etter en god pause kom vi oss i kajakkene igjen. Kurt fulgte oss i gummibåt nå.

Vi var litt Robinson Crusoe nå, og oppdaget stadig nytt lende. Noen plasser måtte vi i land for å inspisere.. Det var utrolig mye rart som uværet hadde skyllt i land her ute. Slik padlet vi en stund, og den ene idyllen etter den andre åpenbarte seg for oss. Utpå ettermiddagen endret været seg, og vi begynte å tenke på «ly for natten». Kurt var avhengig av en plass såpass i le av været at han kunne legge båten til for natta. Det fant vi i Åkervika, hvor det var et feriehus. Marit kjente eierne, og fikk tillatelse til å gå i land, og å bruke fortøyninga. Nå var det blitt liten kuling og regn, og ikke veldig idyllisk. Men guttene laga en stor gapahuk av pressening i naustveggen, sånn at vi fikk litt le for været. Vi tente bål, fant fram litt rødvin og jeger.. laga mat, og hadde det i grunnen ganske trivelig.

Etterhvert trakk vi inn i ett av teltene, (et 3-manns) så vi hadde det ganske «intimt og koselig». Vinden ulte utenfor og røska godt i teltduken, men vi var ganske trygg på situasjonen, og sov også veldig godt den natta. Neste morgen var været mye bedre, men vi valgte likevel å la Kurt ta oss til fastlandet. Vi var strålende fornøyd med turen, og gjorde oss masse nyttige erfaringer den helga.

Så har vi en nydelig tur ut fra Løp en fredag etter jobb i oktober, hvor vi bare hadde et par timer å padle på, før det ble mørkt. Det hadde vært strålende sol hele dagen, men nå var den på tur ned.. Samtidig begynte månen å bli godt synlig i andre enden av himmelen. Sånn at hvis vi så til høyre var det nydelig kveldssol, og så vi til venstre skinte fullmånen klart og stort. Det var også noen herlige bølger den dagen, som vi fikk leke oss litt i.

Den ble litt lang denne padlesommer-historien vår, men vi håper vi har inspirert noen med den. For de erfarne padlerne er det sikkert mange selvfølgeligheter og tildels banaliteter her, og det er vi klar over.. Men det er en del av hensikten. Kanskje har vi selv også allerede når neste sommer er over, glemt hvordan det var å være nybegynner. Det er faktisk barnslig morsomt å oppdage/oppleve nye ting på nesten hver eneste tur vi legger ut på. Vær og vind gjør at ingen turer blir like, og man møter stadig nye utfordringer. Joda, vi ønsker å bli gode, erfarne padlere vi også, men vil ikke glemme hvor fantastisk det var å være «ny» heller!

Hilsen Marit, Malene og Magne