Padling i verdens vakreste natur

Vær

Flyplassvær

For Bodø og Saltenområdet vil antagelig varslene og observasjonene for Bodø Lufthavn være det mest presise vi finner. De oppdateres manuelt av fagfolk relativt hyppig og slår vanligvis YR og Storm ned i støvlene…..

 Men disse kommer ikke akkurat i klart språk – så her er ett forsøk på forklaring, samt hvor du finner disse (har du en “smart”telefon finnes det forøvrig APP’er som henter dette og oversetter til klarspråk, f. eks. Aeroweather PRO for iPhone og AirReport PRO for Android).

For internettbasert bruk gå til Internet Pilot Planning Centre – her klikker du på aktuell flypkass i kartet. I neste bilde fjerner du haken for “Include NOTAM” og trykker så “Retrieve Briefing”. Da vil du få opp noe sånt som dette (pluss litt til, eksemplet er for om du klikket på Bodø flyplass):

>>> FIR: ENOR (NORWAY FIR) <<<

>>> ENBO (BODO) <<<

METAR 191750Z 17011KT 9999 -SHRASN FEW025 BKN050 03/M03 Q1016

TAF 191700Z 1918/2018 22015KT 9999 FEW015 BKN040 BECMG 2000/2003  22025KT TEMPO 2003/2018 22040G50KT TEMPO 2009/2018 4000 RA  BKN012

>>> END-OF-BULLETIN <<<

Hva betyr dette

ENBO er en kode for Bodø Lufthavn – alle norske flyplasser begynner med EN og så to bokstaver som man tildels kan gjette ut fra. SH = Svolvær – Helle, NK = Narvik etc.

METAR står for Meteorological Aerodrome Report. Disse utstedes med hel – eller halvtimes mellomrom litt ettersom klokka ti på hel og / eller ti på halv. Og de er direkte observasjoner på plassen der og da. I den grad de inneholder noe varsel om værutviklingen så er det bare den nærmeste timen eller to.

TAF står for Terminal Area Forecast. Disse utstedes eller oppdateres noen få ganger i døgnet og varsler været for flyplassen (og litt omegn) ett døgn frem i tid.

Dekoding METAR og TAF

Dato – tidsgruppe står først. 191750Z i METAR betyr dato 19. denne måned, 1750 er observasjonstidspunkt i UTC tid. UTC tid er lokaltid minus 1 time på vinteren og 2 timer på sommeren. I TAF betyr 191700Z 1918/2018 at varslet er utstedt den 19. klokka 1700 og gjelder fra den 19. klokka 18 til den 20. klokka 18. Alltid klokka i UTC.

Vind kommer alltid som neste gruppe. 17011KT betyr vind fra 170 grader og 11 knop. 22040G50KT betyr vind fra 220 grader og 40 knop med kast opp i 50 knop. VRB08KT betyr vind fra variabel retning og 8 knop. Del knop på 2 så har du ca. m/s. Knop er utledet fra nautiske mil i timen og 1 nautisk mil er 1852 meter.

Etter vinden kommer sikten. 9999 betyr at sikten er mer enn 10 km, 8000 betyr sikt 8 km.

Hvis det er noe vær (dvs nedbør) så kommer den etter sikten. Minus foran betyr lett nedbør, pluss foran betyr kraftig nedbør. Og ingenting foran betyr sånn passe nedbør. RA er regn, SN er snø, GR og GS er hagl, FG er tåke, BR er dis. Står det SH foran, f. eks. SHRA, så er det bygevær i motsetning til pissregn, RA. Eller kraftig pissregn +RA. Eller lette snøbyger -SNSH. I eksemplet over er det kombinasjon av lette byger med regn og snø, -SHRASN. Og det kaller vi vel til daglig sludd. Hvis det skulle stå VCSH så betyr det Vicinity showers, altså byger i nærheten av flyplassen.

Skyer i forskjellige høydelag kommer deretter. I eksempelet er det FEW025 som betyr få skyer i 2500 fot, BKN050 som betyr tett (BROKEN) skylag i 5000 fot. Andre varianter er VV008 som betyr vertikal sikt 800 fot, SCT030 som betyr spredte (SCATTERED) skyer i 3000 fot og OVC040 som betyr helt overskyet (OVERCAST) i 4000 fot. Vær OBS på skyer hvor det står CB i koden – det er Cumulunimbus, tordenværskyer som kan generere kraftig vind. TS betyr forresten thunderstorm….

Sikt vær og skyer kan være slått sammen til begrepet CAVOK som betyr Ceiling and Visibility OK. Det betyr sikt mer enn 10 km, ingen nedbør og ingen spesielt lave skyer.

I METAR (ikke TAF) angis temperatur og duggpunktstemperatur, ovenfor 03/M03. Det betyr at det er pluss 3 grader med duggpunkt minus 3 grader. Vær OBS på at jo nærmere disse to er hverandre, jo fuktigere er lufta. Er det bare en grad i mellom de og lite vind kan tåka begynne å danne seg – og den kan danne seg “på stedet hvil”, ikke nødvendigvis komme sigende mot deg sånn at du kan spurte til land.

I METAR angir Q1016 lufttrykket i hectopascal, hvilket er det samme som millibar.

TEMPO etter trykket i METAR eller ut i en TAF betyr temporært og angis med dato (kun i TAF) og klokka fra – til f. eks. TEMPO 2009/2018 som betyr mellom klokka 09 og 18 den 20. Tempo følges av en beskrivelse av hva som er temporært i form av vær, sikt, skyer og vind.

BCMG er som en TEMPO bortsett fra at den beskriver noe som er en varig endring innenfor gyldighetstiden.

Var det vanskelig? Du finner sikkert dekodingsprogrammer på nett om du leter litt, men med noe trening er det greit å skjønne prinsippene. Og det viktigste er vel vind og CB / TS samt bygevær.

For Bodø sin del kan man også huske at vind fra fjellene ut Saltfjorden preger varslene. Det vil si at østavind kan ligge og presse mot vestavær uten at dette klarer å nå flyplassen. Da kan du se bølger og vind rett vest av byen. På sommeren vil godvær og ustabil luft (sees på høye cumulusdotter / blomkålskyer innlands) generere solgangsbris. Da kan du ha nordavind på Landegofjorden og østavind på Bertnes – og stilla på Hernesskagen.

Er du enda mere keen på detaljer kan du søke litt på nett. Forklaringen ovenfor skulle dog være nok for mange varianter og noe er gjettbart om du ikke har sett det før.

Print Friendly